Genealogy

Sven Birger Svensen gift Ingebjørg Sem Svensen, Bergen, Oslo. Kristiansand og Skottland      

     Birger var veterinær og byveterinær i Bergen. Ingebjørg var aktiv innen hustell, Hjemmenes vel og husmorforeningen.                                   

     Mathias Øvrom Sem gift Solveig Camilla Svensson, Smestad, Oslo. Telemark og USA(NY og Buffalo)

     Mathias var ingeniør og metallurg og tekn. direktør i Elkem. Solveig var "hjemme"-pianist og spilte offentlig periodevis på amerikbåtene. 

Johan Anton Svensen gift Josefine Andersen, Kristiansand og Skottland (Grangemouth)

     Johan var grosserer, i styret for Norges Bank m.m. Josefine hadde Lømtlands familiebånd, derfor het bedriften Lømtlands eft.

Gunnar Sem gift Marie (Borse) Øvrom, Gjerpen, Skien (Søndre Rising gård, Telemark)

     Gunnar var bonde, poltiker for Venstre, ordfører og med i mange styrer og stell, Marie var en stille, gjestfri sjef, som senere drev gården alene. Gunnar var en av de mest kjente bøndene i området med egen bauta som nå er på kirkegården i Gjerpen reist av innbyggerne til minne.

Samuel Svensson gift Hanna Sundsaasen, USA (Chicago) og Langangen (Telemark)

     Sam var seilskipsreder med bl.a. islast fra Langangen, Hun var datter og fikk med områder langs sjøen fra gården Sundsaasen som både muligjøre utførsel, isdammer og fra Sams far, eget bakeri og østers i fjorden med overnattingssted.  

Johannes Svensen gift Anne Marie Skogsfjord, Mandal, Agder

     Johannes var fra familie med bønder, skippere og tollere. Se også Kleven ved Mandal og Svensenhuset. 

Jacob (Lømsland) Andersen gift Maren Marie Iversen, Kristiansand, Agder

     Jacop var kaptein på dampbåten "Konstitusjonen" som gikk langs kysten 

Lars Gunnarsen Sem gift Aslaug Marie Tronsdatter Namløs, Holla, Gjerpen, Telemark

    Lars var bonde og kom med familie til gården Sem fra Holla. Datteren var Gurine som kom i fengsel for mord og dro til Danmark. Hun satt på Strømpehuset, like ved Centrum kino i Oslo der det nå er politistasjon med jenter som fikk 9 mnd fengsel, kanskje grunnet at barnet deres døde i skogen eller på annen måte som den tids abort. Gurine var også journalist og redaktør i Holmestrand blad, nå Tønsberg blad. kanskje en av Norges første kvinnelige redaktører.

Mathias Engebretsen Øvrom gift Ingeborg Birgitte (Borse) Nielsen, Porsgrunn, Gjerpen, Sem gård.

    Mathias var husmannsgutt fra Gjerpen og ble lærer, krikesanger, bonde og stortingspolitiker for Venstre. Med å starte både Venstre og Indremisjonen. For å bli lærer gikk han på beina til/fra Tanum i daværende Asker (nå Bærum) på lærerskole som via Vestfold og deretter det som er Litteraturhuset i Oslo nå er lærerhøyskolen i Oslo. På Stortinget henger bildet av han. Han var i protokollkomiteen, og holdt orden på mye, men var for streng for andre. Og laget Sparebanken med venner som nå er Sparebanken Grenland. Mens sønne var i styret for Norges bank, lokalt. Det sprutet initiativ i regionen fra dem.

Morten Svendsen (Svensson) gift Dina Gustava Mørch Olsen, Langangen og Glemminge, Skåne, Sverige/Fredrikstad

    Morten kom med brødre fra Glemminge, Ystad, Sverige og via hennes froeldre til USA og kom til Langangen som bødtker med pengebelte da det var jhassel der og bygget seg opp. Kjent metodist. Sønnen var den ene stemmen i herredstyret som sa ja til redergave og fikk bygget Langangen kirke. Som metodister, var det ikke særlig godt mottatt, av de som ikke ville ha kirke, at de blandet seg inn. Sønnen bygget også opp lokal organisasjon mot alkohol, selv om han serverte både dette og hint hjemme. Av nær familie gjennom kvinnene er forfattere som  Andree Bjerke og Jens Bjørneboe.   

Nils Aslesen Sundsaasen gift Elen Sørine E. Rogn, Bjerketvedt. Bamble og Langangen

    Nils var bonde fra Bamble, ble båtbygger på Heistad før han kjøpte gården og ble bonde på Sundsaaen i Langangen. 

Sven Martin Svensen gift Trine B. Abrahamsen, Mandal/Skogsfjord

Søren Berntsen Margrethe Olsdatter, Indre Agder 

  Familien er til kjente storbønder i indre Agder. Her deler familien seg i skippere og tollere, og bønder fra gårder inn i Agder til Austagder og Indre Telemark samt i Agder og opp mot Stavanger.

Gunnar Larsen Helgen gift Inger Thommesdatter Vibeto, Holla, Telemark

Tron Kjøstolfsen Namløs gift Marthe Thommesdatter, Holla, Telemark

    Tidligere finner vi en slektning som skrev en av de første legebøker i Norge med "kjerringråd" både heksebrygg for mennesker og dyr. En ble drept av romanifolket/sigøynere på vei hjem etter fest i Telemark, og slikt ødela mye for romanifolket i Telemark. Familien er fra gårder over hele Telemark med slektseldd til Vikinger, og Gråtopp-opprøret i Telemark. Men i hundrede av år, fredelige bønder på ofte egne gårder etter arv eller som driftere. 

Engebret Øvrommyra gift Maren Ødegården, Gjerpen, Telemark

     Han var husmann i Gjerpen, begge fra meget gamle Gjerpen ætter. Nesten alle barna døde så at vi er ætterkommere var ren flaks. Området i Gjerpen har jordbruk fra flere tusen år før Kr og Bratsberg /Gjerpen var et småkongedømme og alltid rik på jordbruk med tarm ned til vikinger i Eidangerfjorden.    

Ebbe Stausholm gift Charlotte Amalie Borse, Gjerpen og Brevik, (og fra Sogndal ved Egersund og ant tidligere slekt fra Jylland, Danmark).

     Charlottes søsken ble gift med bl.a. Bruun, Åbenråd. En av de største rederne i Danmark. Midt på torget i byen står rederhuset, kopi av Tollboden i    Brevik, laget så de skulle føle seg hjemme dit også faren og moren kom fra Brevik da sønnen døde på skip i Ostindia (skipper og kjøpmann Joakim Borse, faren var skipper fra Porsgrunn og Fjære gård og bestefaren bygget Bolvig Jernverk og familien bygget og eide Ulefoss. Her deler slekten seg til Telemark, Danmark, og Akershus der Sidselle Rasmusdatter var en av de rike i Christiania med Hvervenbugta og Ingierstrand og stedatter på Bogstad, ant. overtatt fra en onkel når de frikjøpte den fra Kongen.). Faren var rådmann i Christiania ca 1630 (han var i bl.a. gamle rådhus bak Akershus festning), og hennes første mann var Lobes, Slottsprest fra Tyskland.

Sven Mortenson gift Kristina Pehrsdatter, Skåne, Sverige, og Åbo (evnt Finland)

      Deres hjem, i Glemminge, Ystad, ble overtatt av sønnene og gitt og gjort om til stedets skole.     

Arne Olsen gift Elonora Louise Mørch, Kristiansand og Melsomvik, til USA

     De spilte med Ole Bull og dro til Amerika. Datteren kom hjem til Langangen. Metodister. Mørch familien er velkjent i Øst/Vestfold og rundt 1710 ble ett par forlovet ved Akershus festnings strand, med antagelig familie fra gården i Grorud, dalen til skogene som var deler av Oslos grunnleggelse. 

Asle Nilsen Bjerkseth gift Margit Aanesdatter, Bjerkeseth, Bamble

     Han har antagelig aner fra Valdres der en Asle eller Nils ble arrestert for å lage falske penger i kjelleren og bror/sønn ble fogd i Bamble. 

Elias Nielsen Rogn gift Anne Marie Hansdatter, Bamble, Telemark

     En slektning var postmann og ble myrdet da han rodde en annen over til Brevik. Vedkommende ble fakket og var den siste som ble hengt i Brevik. Du finenr det beskrevet i Brevik museum, der forøvrig enkelte av de beste taklysestakene, er fra reder Morten/Samuel i Langangen. Informasjoner finner du også i assistanse til bøker om seilskip i Brevik. På Porsgrunn musem har de fått både spesiallagede foto fra redervirksomheten og tidligere en sofa fra Joakim Borse av meget god gammel årgang laget som tre-fire stoler i ett. 

     Rogn var bonde i Bamble på gården Rogn, kjent fra Vestmar som var vikingekongedømmet her. Slektene fra Bamble og familiens aner fra Holla og området rundt  kan via Drangedal og Sauherrad føres til Tolga ved Røros og biskoppætta til vikingekongene i Norge. 

More will come later. A book including all are under production. Please help with information, financing, or order.

Before Charlotte we find Joachim Borse married Windfeldt, Brevik, Halvardus Borse married Monrad/Leopoldus, Porsgrunn, Joachim Borse married Arnold/Iseberg/Klingenberg, Fjære, Halvor Søfrensen Borse, Fjære and Ulefoss, Søfren Hansen Borse married, Hjartdal, and then to Baarse, Sjæland and Ribe in Denmark, while Halvors wifes mother is Sidselle Rasmusdatter, Christiania married to Joachim Lobes, Akershus castle-priest from Germany. Sidselles ancestors are from Kristiania (Oslo) and probably Denmark. Mørch-family are from Vestfold/Østfold and Christiania. Svensen are from Kristiansand and Mandal and all over Agder. You can follow part of them to Aust-Agder and Risør and meet the other families in Drangedal, or in Rogaland and some you find probably up to Egersund, Jæren and Stavanger. From the local "empires" in Telemark there are connection to the other "local empires" at Vestlandet and Østlandet where they intermarried to get more power before "The balck Death" ca 1350. Some you find in North of Norway or Trøndelag. And then Fredrik who gave birth to a child outside marriage and was probably sent to military in Østfold by the family in Telemark, married one with realtions to many other well known family names in Norway with many children and family all over Østlandet to this day after he "left the military"- seemingly that he did not care much for diciplin, and probably had with him enough money to have a good and relaxed family life.     

One sister lost the husband in the military and with her money married a widow farmer and owned part of Heddal Stavkirke, Notodden with stepchildren, one married Gruner, brought up the generals kids with her money and is burried to the right of the entrance to Sande Church, Vestfold. And many was farmers in Agder and Telemark for generations after generations living in peace and quiet forms, married for life, working together, building family, farms, land and the woods without divorce. Some children died young from sickness and plaugues. The farms had several generations living on the small farm and the children found a partner on the farm next door. Close by was local workers that repaired cloths and shoes, helped on the farm, and lived as "husmenn" (that means that the farm was so small they they paid no taxes). One small place had may be one extra youngster, and he moved to the next place and worked to he found his wife and her family-farm. Some worked at ironworks or in the woods. One story sais he shot 50-60 bears in Telemark and was arrested for housing a popular criminal. Others wrote psalmes, where priests as the Monrads of whom it is said, but far from proven, that they came from Luthers sister, landowners as when Leopoldus followed his German father and mothers family advice in Christiania and travelled to their friends well off grandchild and his coming wife, Inger, in Telemark. There are many tales and many secret signs of their activities to be found all over, if you know where to look.    

Divorce came as a result of the 2nd World War generation and longer life expectancies by the turn of the century and industrialisation, you was not forced to be two or more to survive. One was single mother with the father a married man, and secret talks that one man was a Spanish sailor, or may be a travelling "tater". One could have had children with the servant, and shot his friend by mistake. Then one married a Gelmeuden in Bergen, buried under the main church, and fought the old man from Netherland that did not like the marriage, so they only got the inheritance after his death by the rest of the family with several children in generations named after them, but their children died young by knife-accident in the military and infections.  

Most others are from Bamble (Vestmar), Holla, Vrålstad (Gråtopp), Gjerpen in Telemark and Agder as far back as one can go with facts and fiction. Married inn are people form Denmark, Sweeden, Netherland, Germany etc.

Egil er foran (rekken bak de første sittende på gulvet) til høyre med Carl Joakim på fanget.

Navnelisten finnes over alle deltagerne.

Genealogy-artikler og bøker på norsk:

Først en kommentar. Genealogi eller slektshistorie er her brukt i betydningen å følge de dokumenterbare kilder for aner tilbake i tid. Normalt er det en genetisk vinkling. Denne forteller noe om hvilke faktiske genetiske knyttninger du har og er i fremgang enkelte steder idag.

Normalt snakker vi om 80 års grense for publisering av spesifikke informasjoner om det ikke er helt personlige eller med tilatelse. Derfor er dette forsøkt overholdt i publiseringen for å unngå sjokket han fikk, han som ringte rundt for å samle slektsinformasjon. En ung gutt tok telefonen og han ble spurt om det var han som var sønn av Peder. Det ble stille. Så kom det:

"Nå, så det er han som er faren min."

Eller han midt på 1800tallet som het noe slikt som Peder Andersen der alle barna het Andersen, men så ble ungpresten syk og gamle presten kom til. Dermed ble et barn døpt med Pederssøn som etternavn og i ettertid trodde mange sønne var uekte. 

Dernest den genealogiske, som forteller om kildene på flere nivå: Kirkebøker, viss innhold er avhengig av at man snakker sant når man oppgir far eller mor, og det har vi vist ved flere eksempler ikke er riktig i moderne tid gjennom andre utgivelser, som i vår bok om "Den myke Hulda" . Dernest skifter og tingbøker gjerne knyttet til krangel, ønske om tilhørlighet eller makt, ledende familier eller kriminalitet. Her kan man finne at folk mer eller bevisst er utelatt. I våre dager minner jeg om fotografen i Porsgrunn som ble spurt om han kunne fjerne den ene kvinnen på brullupsbildet, og gjode det. Går vi tilbake i tid er lite skrevet, så man er avhengig av gjettverk etter oppkallelser og familierelasjoner og arv der man fulgte egne, faste, regler. Disse kan være like gode kilder som mange andre. Tilslutt er det de mer saga-lignende opptegnelser og historiske opptegnelser fra andre land som forteller mye om tidens krav til at man var i slekt som ikke nødvendigvis var det riktige. Første fase med kirkebøker er til rundt eller noe før 1700. Skifter og opptegnelser kan gå tilbake noe etter Svartedauen(ca 1350) der man fort kunne ta navn og familie for å ta over øde gårdsbruk. For Snorres kongesagaer, mange skrifter i den tiden og andre historiske dokumenter er enkelte informasjoner er omdiskutert, men mange relevante.

Man fikk barn med navn etter besteforeldrene på begge sider, og førstefødte ved nytt ekteskap fikk navn etter den siste ektemake(som jo på den tiden ikke var skilt med død) og alle barn ved bortfall av ektemake fikk egen verge. De var rett og slett mer siviliserte enn idag. Når det var slutt på navn i familien kom Amanda Tolvine, født klokken 12 på en mandag eller var det en mandag i desember, den 12 måneden? Vel for en av våre var det den 12. ungen født på en mandag. Så enkelt.

Det er en sosial historisk sammenheng som forteller om det faktiske livet hver enkelt lever i. Dette har vi forsøkt å fortelle noe om, da dette er kanskje noe av det viktigste med genealogien, du ser en annen vinkel på historien enn den som fortelles i historiebøkene fra de ledende makthavere. Det er en egen historisk retning som jo ofte forklarer hvorfor folk flyttet, ble gift eller kriget. Typisk er det å se at folk bodde i en dal noen generasjoner og så en av dem ble gift i neste dal, da det manglet menn eller kvinner. I perioder ser vi enkelte slekter flytte fra Agder og inn i mer romslige forhold i Telemark, eller fra Oslo, eller Tolga ved Røros eller Vestlandet avhengig av den jobben de fikk i andre områder av landet i de øvre lag eller flyttet med arbeid og kompaniet i lavere lag. Mange husmenn var husmenn fordi de da hadde gårdsbruk som var så små at de slapp å betale skatt.

Hos oss har vi dokumentert at Leopoldus kom til Telemark og giftet seg med Inger Borse da en gren av familiene var fra samme tysk-norske kirkemiljø i Kristiania, i Akershus Festning. Kulturen fulgte slektene. Og NRK-progammer om norske storgårder og opprinnelsen til disse har noe å lære av genealogi.

Andre giftet seg i rimlig nær familie for å beholde bruksrettene til gårdbruk i tider med press utenfra(eller der eierne satt i byene), eller giftet seg med folk med makt og penger for å involvere disse i egene familier og styrke disse. Videre de som ble forflyttet som soldater eller sjøfolk til nye områder, eller fikk barn eller forelsket seg utenfor da tradisjonalle familiene som Fredrik Borse som fikk barn i Solum og antagelig derfor endte i Østfold.

Dermed var det Torbjørn, Halvard Torbjørson og Torbjørn Halvardsen eller gårdsnavnet Vrålstad. Som jo forvirrer en stakkars slekstforsker der dataene er få. Dette sikret at man ikke normalt fikk gjengifte i tre generasjoner på den tiden og alle var kjent både innen slekten og fra gården. Men når man så flyttet, ble gårdsnavnet nytt og når skriveren var dansk ble navnet Lars til Lauritz. samtidig kunne hvem som helst ta gårdsnavnet så eier eller husmann kan ikke sees fra navn. Dermed kunne man ha en tre fire forskjellige navn i forskjellige registre. For de edle slektene var etternavnet ens varemerke og ble beholdt. Men hvem var far og hvem var sønn? Så tok de andre etter og gårdsnavnet fra ett sted fulgte slekten andre steder. Eller hun står i registrene med sitt fars- og føde familiesgårdnavn.  

Den fjerde vinklingen er den kulturelle. I genealogien sees giftemål med danske, svenske, tyske, nederlandske eller engelske innflyttere der det dannes nye kulturelle impulser som opptas i befolkningen, som nye oppkallingsregler. Dette kan også komme fra folk som er på besøk i forretningsøyemed, eksempler ved skibbrudd eller på annen måte som snobberi oppover eller nedover. I tillegg kommer selvfølgelig reiser og bøker, men bøkene er unge og de reisene var fra det øvre lag av befolkningen eller soldater og sjøfolk.

Typisk er romeren som 500 år etter Kristus kom til Telemark og kalte folket "grener", var det fordi "Grendi" var hjemmet? Eller var det derfor det utviklet seg en kultur ved kysten mens innlandet var beskyttet? Ved elveløpene mellom storgårdene bodde stransittere, fiskere, løsarbeidere eller sjøfolk og soldater, foreldreløse eller de uten jord. Dermed ble utviklingen i Norge for rundt 1000 år siden mer preget av senteret i byene vokste enn rundt storgårdene som før. Og da danskekongen ikke likte adel, støttte byene, men økte også sin makt på bondebygda med direkte eie slik at adelen ikke fikk tak som i Danmark. Så ble utviklingen med makt i by OG på land vår norske import- balanse. Slik det også var med utviklingen fra stakk til bunaden med mønster fra utlandet. Språket, skikkene og møblene eller poteten.  

Dermed ble det Grenland i sør og Telemark i nord med "slalom" (spor i snøen eller bakken) som verdensord.

Men best er det når oljeindustrien kom og det amerikanske oljeordet "Flare" ble oversatt til norsk med "fakkel" for å fornorske oljeindustrien, der man brenner av den overflødige gassen i en fakkel. Ordet "flare" fikk amerikanerne fra engelskmennene som skal ha fått det fra gamle Norge. Slik "fakkelen" er på himmelen preget av solen i lave horisonter i generasjoner.

----------------------------------------

Spesielle Tilbud

Under er medtatt det i artiklene som angår denne slekt med enkelte tilleggsopplysninger der det passer. Artiklene kan du få kjøpt av oss ved henvendelse til Bics.:

Mathias Sems egen historie om utvikling av Elkem og Søderberg/Sem/Westly elektrodene er under skriving og bearbeiding. Manuset ble mottatt av Gunnar Samuel Sem som skrev om dette i Vålund, Teknisk museums tidskrift.

Har noen et bidrag til å finansiere utgivelse? Ta kontakt.

"Tre kvinner og en mann fra Søndre Rising Gård

forteller sine historier"

Skrevet for familien

(dette er første utkast)

Forskningsstiftelsen Bics, Porsgrunn, 2010

Marie Øvrom Sem, svigerinnen Gurine Sem (f. Namløs), Marie og Gunnar Sems sønn Mathias, samt deres datter Ingebjørg Sem Svensen har skrevet memoirer, noen korte, noen fra søndre Rising gård, en etter fengeslopphold. Ingebjørg har skrevet en lengre livsfortelling. Dette er nå tilgjengelig for familien og etterkommere og vil bli senere tillagt bilder og mer stoff for publisering når det er ferdig. Støtte og hjelp imøtesees gjerne da det både er kostbart og tar tid. Manuset er tilgjengelig på data (Adobe) og kan sendes til den som ønsker det.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               

Bladet: "Ætt og Annet" Grenland Ættehistiorielags Jubileumsblad (35 år) juli 2008i                                                                                                                                                                                                Egil Borse-Svensen: "Henrik og Suzannah Ibsens slekt".                                                                                            Foruten deres slekt, vises i 6. slektsledd fra Henrik Ibsen til Anne Søfrensdatter Bomhoff, datter av Søfren Hansen Borse, som var Sogneprest i Hjartdal fra 1630(Han var fra Baarse- 8 mil sør for Kjøbenhavn i Danmark). Hans sognepreststue har jeg funnet bos brødrene Grøstad, på kunstsenteret Nutheim i Flatdal i Telemark. Det er det eldste kjente sted der Ibsens aner bodde og viser Ibsens eldste kjente aner i Telemark. Men han hadde også aner fra gammelt av fra Valdres. Og Suzannah hadde aner fra Vestfold. En er Solome som er snublende nær oppdagelsen vår om Solome som skrev om Ibsens kvinner på tysk. Er det sammenheng? Ble Henrik Ibsens verk i sterk grad løftet av Suzannahs familie? Fra denne sogneprest-stua kom også de som tok navnet Paus. En ny oppdagelse er at Søfren antagelig var gift med Maren Halvorsdatter, datter av en storbonde Halvord Nilsen i Nesherred som også drev trelast med barn som begynte jernverk for å bruke skogen og fjellet. Arven til etterkommere var godt gifte barn og et kontaktnett samt noe penger og eiendom og sag. Det som ikke står i artikkelen er at Maren antagelig deretter ble gift med ordfører i Skien og ga et nytt springbrett for barna. Dette brakte også barna i kontakt med jernverksmiljøet som førte til Ulefoss og Bolvig Jernverk og Nes og Fossum jernverk.

Bladet: "Ætt og Annet" juni 2006:                                                                                                                                      Egil Borse-Svensen: "Slektene fra Gårdene Krabberød og Rogn i Bamble og en sidevei i Holla".                               Artiklen med forsidebilde beskriver slekten fra gården Sundsåsen i Langangen via gården Rogn i Bamble og fra slekten Sem på Rising via Vibeto i Holla. Via gården Men og Vrålstad i Drangedal, via Hem og Lindheim møtes de via Ivar Ogmundson Rova Hestbø sysselmann i Skien og Tolga sør for Røros til Håkon IV Haakonsson(1204-1263) og frillen Kanga den unge. Dermed kobles familiene til hele den norske kongerekken(i følge det de gamle kongene hevder, men det var jo ætten som ga dem retten til kongehuset). Men vi finner også en som ble dømt for å være falskmynter i Valdres og en som satt på strømpehuset(nå Sentrum politistasjon ved Youngstorvet) for mord på en pleiesønn i Oslo. Der satt hun med de som tok livet av sine nyfødte barn med begrensede fengselstraff som resultat. Hun skal ha ment at Staten ville ødelegge fosterbarnet om de tok det vekk etter klager om at hun drakk portvin, og hun ble arrestert med pistol i Rosenkranzgate på et hotell midt i Oslo.

"Ætt og Annet" Jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30 års jubileum 2003. ISBN 82-996732-8,                              Egil Borse-Svensen; "Seilskip fra Langangen".                                                                                                                 Artiklen er om Langangens storhetstid med Samuel Svensson (født i Chicago 1861) og faren Morten Svensson som så het Svendsen(fra Ytsad i Skåne i Sverige kom fire brødre til Norge) og livet i Langangen som redere og de seilskip de hadde samt servering av lokale østers med eget vertshus og bakeri. Morten som var bødtker og likte hasselen i Langangen, ble gift Dina Mørch Olsen fra Østfold/Vestfold og Samuel ble gift med Hanna Sundsaasen og drev islast. Hennes far bygget skip på Heistad i Porsgrunn før han ble bonde i Langangen med tomt mot brygger ved sjøen, vann med is og tømmer og "props" i skogen. "Props" var staur de bygget med i bl.a. London. Moren var bondejente fra Bamble. Samuel var bygdas store mann og arbeidsgiver. Blant de besøkende var den kjente kusinen Maja Svensson gift Bjørneboe, mor til forfatteren Jens Bjørneboe og hans fetter Alf Bjerke. Anders Lange, Asker, faren til Fremskittpartiet, hadde mor av samme Svensson-slekt. En av Sams barn, Morten, ble gift med en dame, Yvonne Laureau fra Paris. Hvilken revolusjonernde overgang!  

http://www.grenlandslekt.no/aettogannet/aettogannet.html

"Ætt og Annet"  mars 2002,                                                                                                                                 "Miniemperiet i Langangen" med forside bilde fra rundt 1905 (eller litt før) fra hele familien Sundsaasen og Svenson på gården med beskrivelse av familiene fra Bamble og Gjerstad fra Ytsad i Sverige like ved gamle Hanna Kirke. Stedet het Glemminge som ætlingene i Norge ga deler av stedets skole (vistnok bygget på familiens barndomshjem) der minst en bror ble igjen som bonde og en ble gift med en polakk. Det forteller om Skånes posisjon. Glemminge ved Fredrikstad var der Mortens kones familie kom fra. Faren spilte med Ole Bull da han ved et skibbrudd (?) kom dit og de dro til Amerika med familien før de unge returnerte til Langangen. De var alle metodister. Dette førte til sak helt til Høyesterett da Sam Svensson som også var i herredstyret, stemte med den avgjørende stemme for å ta imot penger til å bygge Langangen Kirke. Hun var av Mørchfamilien som er viktig i Vestfold i generasjoner. En rundt 1720 ble forlovet på stranden foran Akershus festning og de er antagelig både litt fra Danmark og fra Grorud gård. De var forlovet i 3 uker. Sønnen kom fort rundt bryllupet rundt 1861/2, men de eksakte datoer er noe uklare. Bondeslektene i Bamble er mange og ætten går tilbake også ned mot Gjerstad og lengre sør mot Risør. Ryktene sier det var en "spanjol" inblandet, men dette er ikke bekreftet. Derimot var det minst en "løsunge" utenfor ekteskap. Kirkeruinene i Bamble ble reddet av en av dem, mens en ble drept da han fraktet post fra Stathelle til Brevik med en pasasjer. Pasasjeren, morderen, tok pengene og ble den siste som ble hengt i Brevik hevdes det (Artikkelen om saken er opphengt i Brevik Museum). Noen av de store lampene i Brevik museum er fra Svensson og bl.a. en spesiell fin sofa med stoler samt bilder er i Porsgrunn museum fra Borsefamilien foruten at senere slekt er medeiere av Porsgrunn Porselenfabrikk.     

"Ætt og Annet", Juni 1999,                              

Egil Borse-Svensen: "Enkelte med familienavnet Borse i Telemark".                                                                  

Om Sogneprest Søfren Hansen Borse, Jernverkseier Halvor Søfrensen Borse gift Inger Gjertdatter så Margrethe Lobesdatter fra Oslo (far tysk Slottsprest på Akershus Joachim Lobes(fra Tyskland)) og mor Sidselle Rasmusdatter (blandt Oslos 4. rikeste, ifølge Oslos historie) datter av rådmann i Oslo, Rasmus Søfrensen (Oslos gamle rådhus, nå teatermuseum). Hun ble, da Lobes døde, gift Peder Pedersen Müller som var enda rikere, hun med sommerhus på Lian(Vervenbukta), han med Ingierstrand. Hun og giftet bort stedatteren Karen til Morten Leuch og de fikk Bogstad gård han så frikjøpte fra kongen. Antagelig kommer driften fra Rasmus Søfrensens bror. Halvors datter, Inger, ble gift Herman Leopoldus Løvenskiold fra samme miljø som hennes mor i Oslo, Halvors datter Kirsten ble gift med Nils Josten (som laget kopperverk på Edøya og dette, antagelig, hugget ned trærne på Smøla ved Kristiansund) med bror i England. Datteren Margrethe ble gift med Nils Aall i Porsgrunn som kom fra England av dansk slekt, og sønnen, Kanseliraad Joachim Borse på Fjære gård, ble gift med Charlotte Amalie, datter av Generalmajor Johan Arnold på Borgestad og Gertrude Iseberg Klingenberg(søsteren hennes var gift med Griffenfeldts bror. Griffenfelt endte sine dager i fengsel på Munkholmen i Trondheim). Joachims sønn, skipper Halvardus Borse jobbet fra Porsgrunn, var gift Bolette Monrad, datter av den kjente Sogneprest David Monrad i Gjerpen gift Barbara Leopoldus(Løvenskiold). Hun bodde på Fjære gård som Halvardus frasa seg retten til (en form for europeisk orientert rett som var en slags odel) vistnok på en "Guttetur til Danmark" med en Aall. Joachims datter var Anna Christine Elisabeth som var gift storbonde Haave og eide halve Heddal stavkirke en tid. Datteren Inger Christine ble gift Generalmajor Fredrik Grüner og ligger med jernplate ved trappen til Sande kirke. Deres gamle gård er like ved den nye togstasjonen. Barbra ble gift Rasmus Malling som bygget Jøntvedt gård i Porsgrunn og fler, som Fredrik, som satte barn på en utenfor ekteskap og måtte(?) flytte til armeen i Østfold, derfra finnes mannelige ætlinger idag. Halvardus sønn Joachim bodde i den store kjente gården ved innseiling til Brevik og når datteren ble gift Bruun og søsteren gift boren da de måtte søke ly fra været hos Borse i Brevik, så bla han den største rederen i Danmark fra Åbenråd, der de bygget rederhuset på byens torv som kopi av Joachims hus i Brevik. Sønnen døde i Ost-India på skipet av sykdom og datteren Charlotte ble gift Ebbe Stausholm Nielsen med slekt i Sogndal, på en av Ballestad gårdene i Gjerpen mens deres datter ble gift Stortingsmann, husmann og klokker Mathias Øvrom med familie overalt i Gjerpen og Ramsaasen og sønn Gunnar Sem med familie fra Holla med Gjerpen kirkes største bauta, reist av bøndene i området. Mathias var aktiv og laget reglende for Langesund Indremisjonsselskap som ble til Indremisjonen i Norge. Han gikk på den religiøse lærerskolen i Asker(Tanum asylmottak?) som via Holmestrand ble til Oslo Lærerhøyskole viss plass i eldre Oslo idag er Litteraturens hus. Han sønn ble storbonde på Rising. Begge store i det lokale Venstre. Gunnar som tredje varamann til Statsminister Gunnar Knudsen fra samme område. Gunnar Sems bondefamilie fra store deler av Holla og Drangedal og er en meget gammel og stor bondeslekt der. Gråtoppætt med antagelige aner fra vikingetiden, inn i landet og sørover i Agder. En skrev gammel bok om legeråd og en ble drept av noen som var drikkfeldige "reisende" fanter eller sigøynere. men de fleste var stillferdige bønder i følge de skriftelige kildene. Gunnar Sem fikk bauta for sitt arbeide, men også da han i retten forsvarte sin og styrets rett til ikke bare å kaste en anklaget leder etter problemer, men ta ansvar og gjøre rett.     

Senere antar vi at Sogneprest Søfren Hansen Borse var gift Maren, datter til den trelasthandler Halvor Nielsen i Skien med sag og skog i Telemark antagelig like sør for Hjardal.                                                                                                                                  

"Ætt og Annet" Oktober 1997, Egil Borse-Svensen: "Valgkamp i Gjerpen for 100 år siden". siden".                                   Om Venstres begynnelse i Telemark og Gjerpen og ordfører, med på å starte bodeorganisasjoner og avisa Varden (som man ikke turde si på jobben at man leste av redsel for å få sparken) lokal sparebank(Gjerpen) og Indremisjonen i Langesund(der han laget lovene) som spredde seg til hele Norge. Og han og sønnen Gunnar laget en serie bondeorganisasjoner for felles salg og utvikling av produktene fra gårdene. Artikkelen er en oppsang i valgkampen om Stortingsmann Mathias Øvrom og hans venn Jaabæk. Øvrom, siden han var av husmannsslekt(med familie i hele Gjerpen helt opp på Ramsåsen) der søskene døde, het ikke Øvrum(av den slekten) og ble sett på som en slags kverrulant og vanskelig av noen. Men det var han som satte de dypeste og klareste spor etter seg i familien i norsk demokrati. I Porsgrunn er det på hans tomt ved Radehuset(sinnsykehuset) han kjøpte og laget småhus, en barnehage, som godt kunne hete "Mattis". Eller flyttet han til Gjerpen som bonde og lærer og kirkesanger. Han drev den pene og velholdte gården til venstre når du kjører opp fra Gjerpen ved Børsesjø mot Siljan og datteren gikk, som jo var vanlig på den tiden, over gjerdet til naboen nedre Sem og fandt en godkjent mann. Datteren fikk lov å stå med et ben på teppet som en Løvenskiolddatter stod på ved konfirmasjonen da det var en viss slektssammenheng. 

Vid at Øvrom det er manden/    

som paa Tinget ei er dorsk/      

strider kjækt mot Embedsstanden/       

og i maalet er han norsk.

"Ætt og Annet", Oktober 1996.

Egil Borse-Svensen: "Kommentarer til artikkel om Tor Bolvik".

Etter en artikkel om storgården Vold eid idag av Lassen, mellom Bamble og Porsgrunn, var opphavet etterspurt og antagelser gjordt. Han som bygget denne gårdens eldste kjente deler var Halvor Søfrensen Borse som bygget Bolvik Jernverk der etter krangel om gjeldsbrev og eierrettigheter fra Porsgrunn Vestside(Knardal gård?)). På Vold bygget de før 1700 tre seilskip for transport. Jernverket fikk datteren Inger gift Hermann Leopoldus i arv. Hermann hadde arv fra sin tyske far i Oslo, var driftig og ble adlet med navnet Løvenskiold. Senere solgte de Bolvig og kjøpte Fossum Jernverk med skog som ætlinger av denne familien eier idag. Ingers søster ble gift Nils Josten som opparbeidet Nes (Baaseland) Jernverk og ente sitt liv på Akershus uten dom, da danskekongen ikke likte rykter om forretninger med Sverige. Datter tok Niels Aall inn i varmen i Porsgrunn, men de mange barna og hun døde så han giftet seg på nytt og denne familien fikk Nes Jernverk tilbake.  

----------------------------------------------------  

Før dette ante jeg lite eller intet om hvor jeg kom fra, men jeg ble interessert. Det var for å undersøke dette jeg bl.a. kom til Porsgrunn. Nå vet jeg litt mer og vil dele dette om jeg kan finansiere en slektsbok med historier og alle de beskjedne merker etter dem som eksistere på gjemte eller åpne plasser i dagens Norge som vi ikke kan forbimder noe med. Vi kjenner ikke stedene igjen før noen peker på dem. Ofte er det slik at de steder vi kjenner, har hatt familie som ønsker å bevare eller beskytte slike steder for egene rykter og business. Men til det trengs tilskudd av kapital fra de som ønsker informasjon eller å lage forretninger og kan tjene noe på en slik familieutvikling som kan styrke den plass vi har i samfunnet og barna være.

Når du leser historiene kan du tenke deg hva det koster i tid, kostnader og reise og arbeid å finne informasjonene. Dette kan vi gjøre ved å bygge opp informasjonsbasen, i dette tilfelle, i det lokale genealogi-tidsskrift slik at andre lettere kan gjenfinne informasjonene. Det styrker lokalhistorien og miljøet om man også kan ta med det problemfylte og inngifte fra andre land og miljø.

Det bemerkes at deler av Svensens slekt fra Kristianssand og andre slektsledd er dekket i artikler i andre slekestforskningstidsskrift selv om de er vanskelig tilgjengelig. Dette er under arbeid.   

Kommentarer og hjelp til utvikling ønskes sendt til sjefen@bics.no.