Vi starter med artiklen om katastrofen i MexicoGulfen fra TU nr 29 år 2010
Journal of
Occupational Accident(Safety), 2,(1979) 227-243. E. Borse
"Design base accidents and Accident analyses with particular
reference to offshore platforms."
"Failure mechanism and developement of testing procedures
for components in high pressure oxygen systems". E,
Borse(Norgas), S. Stavdal(Veritas) and OH Solumsmoen(Veritas),
UTC, Underwater Technology, Offshore Petroleum proceedings for
International Conference, published 1980
Diverse
publiserte seminarer som IOMA Arizona, Gasskonferanse Paris,
Sunderland/Newcastle etc
Diverse
innlegg og "papers" på seminarer som Polyteknisk
forening, TSF, starten av diverse tilsvarende foreninger og
seminarer tilknyttet Kurs i NIF(Tekna-regis), NTNU, Høyskolen i
Stavanger m.m..
Artikler
og oppslag i dagsavisene, fra Bergens Tidene, Varden,
Adresseavisen, Asker og Bærum Budstikke, Aust-Agder Blad, VG,
Dagbladet, Aftenposten, Porsgrunn dagblad og Telemark
Arbeiderblad; diverse blader og magasiner, med egen utgivelse om
en del av disse artiklene/oppslagene. Endel gjengitt i
Internettavisen "Vetter og Troll".
Artikler
i bedriftsinterne blad som hos Statoil (se under).
Bedriftsinterne
publikasjoner i Veritas, Aker, Hafslund Nycomed/Norgas,
Forskningsparken i UiO etc.
Under er utdrag fra debatten i 1986. Artikkelen stod i Statoils eget magasin i Midt-Norge og førte til stor debatt om personalpolitikken. Typisk for Statoil og mange store bedrifter, er at hovedledelsen ble så engstelige for å miste styringen at bladet ble noen år senere nedlagt. En bedrift skal bare, og kun, si det som entydig tjener bedriften selv. Det faktiske forholdet i bedriften var som beskrevet, og ikke få familier gikk dukken i Norge på 89/90tallet grunnet at presset på mann og kone ble for stort fra bedrifter og storsamfunnet. Likestilingens intreden i Statoil bestod av annonser for å velge kvinner først, får å tjene politiske poeng fra visse ledene norske miljøer, men miljøet i bedriften og livet utenfor stod ikke i stil. Dette gjorde det svært vanskelig for de ansatte. Plutselig var skilsmisse det mest vanlige mens man hadde levet 2000 år nesten uten skilsmisser og lovverket var entydig laget for en bitte liten gruppe som falt helt utenfor og ikke for folk flest som plutselig nå var involvert.
I dag er presset snudd mot hva som egentlig er vår egen virkelighet(Virtual reality). Det gjør det ikke lettere når stat og bedrifter og foreninger og enkeltpersoner har så mange forskjellige virkelighetsoppfattninger avhengig av hva man ønsker og oppnå.
Selv alminnelige menneskerettigheter, Norge tiltrådde i 1948, var ikke i norsk lovverk før under Sentrumsregjerningen i 1999 etter kriseårene rundt 1988-96. Og ingen som tjente penger på konfliktene mellom enkeltpersoner, ville forandre på forholdet. Hvorfor reagerte ikke jurister, psykologer og psykiatre? Presset på familiene på denne tiden er et fryktelig svart kapittel i utviklingen av Norge. At dette historisk(2000 år nesten uten skilsmisser) er enestående i menneskets utvikling er noe man nå, først 20 år senere, forsiktig har begynt å undersøke.
RØDSTRØMPER MED STRESSKOFFERT OG STRIKKESLIPS MED STÅLRADIAL.
Av Egil Borse
Fra Stavanger kommer stadig referanser til "likestilling" i olje med krav om kvinner i ledende stillinger, kvinner i komiteer og flere kvinnelige ansatte. Likestilling er offisielt i enkelte firma ensbetydende med å satse på kvinner i følge likestillingshåndbøkene. Dette fordi kvinner tidligere ikke har hatt de samme muligheter som menn. En del menn jobber døgnet rundt for å tilfredsstille de store utfordringene som er i olje og andre reiser jorden rundt for å finne nye oppgaver. Nå er det kvinnenes tur til å bli dratt inn i "reiselivet", inn i floraen av interessante oppgaver. Rødstrømpenes tid har båret frukter. Kvinner og menn er på vei til å bli like. En del kvinner påstår at de karrieremessig må være dobbelt så gode som menn for å kunne lykkes, men de er på god vei til å bli hørt. Vi treffer dem på morgenflyet med glød i blikket og polert stresskoffert. De er flinke. De har stil. De kan konkurrere med menn.
Det sies at i 60-80% av moderne skilsmisser er det kvinner som går. Mann og kone mister kontakten da samværet kun blir notater i en "timemanager". Kl 1500 møte om Haltenbanken, kl 1700 møte med barna, kl 1900 reise til Forus. Det haltet med en i en slik jobb. Det går ikke med to. Så kommer en kvinne fra Bergen med ønske om 6 timers dag, bedre barnehagetilbud og alle de nye utfordringene som må løses for å klare omsorg og jobb. Kvinner setter krav til alle for at kvinner som har omsorgsoppgaver skal likestilles med menn uten.
I dette bildet er en ny gruppe grodd opp. Det er menn med strikkeslips.
De "myke" menn som gjennom et møysommelig slit er blitt opplært til bleieskift og husarbeid. Problemet er bare at de har strikket sitt slips med stålinnlegg forsterket med radielle fibre. Når den dagen kommer at ekteskapet ikke lengre holder, godtar ikke disse å reise på Nordsjøen for å tjene til dyre bidrag til barn og kvinner. De velger å oppdra barna selv. Det er først nå kvinnene oppdager prisen for rødstrømpenes kamp. En pris de for all del ikke ønsker å betale, den kommer som lyn fra klar himmel. Rettssaker, sykdom og et par år ute av stand til å gjøre en skikkelig jobb. Kvinnene mister barna og må selv betale bidrag selv om de lønnsmessig henger etter fordi de prioriterte annerledes som unge. Menn må ta omsorgen dobbelt så alvorlig fordi de ikke blir godtatt. De får lite tilskudd, de "svake" fraskriver seg deler av samværet i likestillingens ånd og godtar ordninger om samværet som barna ikke ønsker. De tør ikke ta skrittet fult ut av hensyn til manglende aksept for menns omsorgsrolle i et system "gearet" for kvinner. I forhold til å sitte på en tom hybel får menn nå et meningsfylt liv. De har rutine i jobben og opplever varme i omsorgsrollen. Kvinner og menn som lider fører ansvaret tilbake til noe utenfor dem selv. Arbeidsgiveren blir den neste som får lide. Ønsker arbeidsgiveren dette ansvaret?
Rødstrømper med stresskoffert og strikkeslipsene med stålradial viser et nytt samfunn der de fleste ligger mellom disse to ekstremtilstandene. De fleste slåss for å bevare familie og jobb. Slåss for å kunne danne en familie tilpasset storfamiliene, de respektive arbeidsgivere. I denne kampen trenger de fleste hjelp før det er for sent. Denne hjelpen er et spørsmål om personalpolitikk. Ønsker vi medarbeidere som yter over evne slik at det dannes enslige arbeidshester som i perioder er ute av stand til å jobbe, eller ønsker vi å støtte ansatte for at de, jevnt og trutt skal kunne yte etter beste evne i kombinasjon mellom jobb og hjem?
(1986, Statoils Masgasin for Midt-Norge og nordover )
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
I Aftenposten og enkelte andre aviser er det en stor debatt om annen verdenskrig i avisene høsten 2004. Ved Bics tidligere utgivelse "det blir ikke selskap for Emily", tok vi opp dene debatten tidlig, men med en annen vinkling enn debatten om Hamsun (Dahl) og nazisme, eller Falstadsenteret, Holocast senteret, om erstaning til krigsbarn ved bl.a Borgersrud og co,om Ulateig eller andre som skriver om Wiking, NS og Forntkjempere for Tyskland mot Russland. Det er nemlig en vinkling som ikke disse aviser tør og ta opp, men som er tatt opp av Vetter og Troll. Her kommer den:
Hva med krigsskadde barn av krigshelter?
Rundt meg ser jeg mange 2nd generasjons krigsskadde barn av helter fra den annen verdenskrig. Jeg ser de som helt og holdent tror på den absolutte sannhet og rettferdighet som et resultat av fedrene og mødrenes krig mot nazismen. De er preget av nazismens renhetsideal, men denne gang med vestens rettferdighetsideal i ryggsekken. Jeg ser kvinner og menn som, utfra sine egne foreldres steile holdninger fra 2nd verdenskrig mobber de som tør ta et klart standpunkt for sannhet og rettferdighet fordi de er redd sine foreldres steile holdninger og dermed går motsatt vei med, med like ynkelig resultat.
Jeg ser menn og kvinner som sloss for egne rettigheter i forhold til barna, etter skilsmisse med krigens innbitthet. Eller som av samme grunn ikke tør å sloss. Som sloss for egne rettigheter hjemme; som resulterer i at skilsmisser florerer, og eller gjemmer seg og gir den grove uhøffelige "norske" stil med manglende og direkte tilbakestående sosiale omgansformer, eller "komunikativ gjerrighet" som så glimrende er beskrevet i kronikker i Aftenposten som altså ikke gjelder hele den etniske norske befolkningen.
Og ikke minst de mange krigsskadde som sitter i rettssystem som dommere og advokater, eller i offentlig administrasjon som bygger sine beslutninger på nettopp disse ekstremtilstandene og tolker, oftest feilaktig, andre mennesker inn i slike båser? Det norske er "Haavamåls" saklighet og redelighet.
Jeg ser de som gjemmer seg bak det "norske" og har en fundamentalisme gjennom ikke å bruke åpne demokratiske former som er snublende nær den islamske fundamentalismen eller terroren. Deres sannhet lever under jorda og tør ikke komme frem annet enn via andre eller i "hemmelige" møter.
Hva så med de av disse som er mobbet, mobber eller er krigsskadde på linje med ofre for nazismen i nazismens egne rekker? Hvem av disse, om noen, bør få erstatning for ødelagte liv eller straffes for de liv de faktisk skader?
Disse er også en del av debatten som de fleste av oss glemmer. Og når vi vurderer innvandrere fra krigsskadde land, og dømmer disse, så la oss ikke glemme at mange av etterkommere av de norske heltene også er krigsskadde selv om, etter norsk målestokk, den mest synlige voldelige reaksjon er mindre synlig i Norge blant tradisjonelle etniske norske familier, men kanskje er den langsiktige "volden" og manglende evne til å si unnskyld og gjøre opp, mer norsk i dag, desverre. Historiens faktiske data er en sak, dagens virkelighet en annen. Ingen etniske norske er særlig enkle å samarbeide med, uansett bakgrunn.
Egil Borse-Svensen, www.bics.no (lagt ut juni 2005)
Spesielle artikler
Om historie(egenbetalt forskning og publisering/utsendeler det er nemlig slik i Norge at om du selv tar tak i historiene, vet få hvilken vei det går:
- under publikasjon(2008) er en artikkel om 400 år med stamtreet til Henrik Ibsen via Bergen, en del via var det det eldgamle Valdres? og en via Nesherrad i Telemark(?) med masse inngifte fra Tyskland og Storbritannia, og Henrik Ibsens kones familie(Suzannah Ibsen) fra Vestfold og Vestlandet til Trondheim og nordover med dansk inngifte. Eldste kjente bygning fra Ibsens slekt er Sogneprestgården i Hjartdal(nå på Nutheim i Flatdal).
- "Ætt og annet" utgave 27 juni 2006 om "Slektene fra gårdene Krabberød og Rogn i Bamble og en sidevei til Holla" her følges slekt fra Sem i Gjerpen via Vibeto i Holla, fra Sundsaasen i Langangen via Rogn og Høn i Bamble (alt fra kirkebøker) til gården Men i Gjerpen og så via Sauherrad og Tolga(via mindre vitenskapelige data) til hele den norske kongerekken i vikingetiden. (Bics/VT)
- Familien Sundsåsen og Svenson fra Heistad og Bamble samt Sverige er behandlet i et eget nummer av bladet i en artikkel kalt: "Miniemperiet i Langangen" med bilde fra rundt 1905 i Langangen på forsiden av "Ætt og annet" på Sundsaasen gård. Her er sidegrener til slekten med både Andree´Bjerke, Jens Bjørneboe, flere kjente døde og nålevende skuespillere og Anders Lange, stifter av det som ble Fremskrittspartiet, nevnt.
- et eget ekstranummer av bladet "VT" om Stein Sem fra Gjerpen, kanskje den første norske flyver i kamp som endel av norsk flyvåpen, utlært i Little Norway Canada(antagelig med Thor Heyerdahl), som ble skutt ned over Tyskland etter kamp/falt ned etter at flyet rent teknisk sviktet og senere ble Spitfire laget om. Beskrivelsen er sendt på oppfordring til Den Norske Ambasaden i Canada for videre forsendelse til det nye museet under bygging i "Little Norway" med bilder. De kom og reiste via England og Halifax, Nova Scotia. Og var kjent rundt Montreal som de "kjekke blonde norske gutta, veldig flinke på ski". (utsendt gratis til de familie-etterkommere som var kjent med adresse i kopi 2001)
- "Ætt og annet" utgave 50, juni 1999 " Enkelte med familienavnet Borse i Telemark"- om slekten, knytninger til Ulefoss, Løvenskiold og Aall, Bomhoff og Brevik samt rederfamilier i Åbenrå i Danmark(som bygget kopi av Joachims gård i Brevik som hans "rederhus" på torget i byen).
- "Ætt og Annet" utgave 45, oktober 1997, "Valgkamp i Gjerpen for 100 år siden" om husmann og senere Stortingsmann Mathias Øvrom og hans valgkamp som ga partiet Venstre som la grunnlaget for parlamentarismen, støttet Sverdrup og senere hadde statsminsiter fra disse deler av Telemark. Men han var også med å bygge Indremisjonen i Langesund og dermed Norge.
- "Ætt og annet" utgave 41, oktober 1996, " Kommentarer til artikkelen om Tor Bolvik", der viser man til bakgrunnen til at hovedbygingen på Vold og Bolvik Jernverk ble bygget og drevet som i siste nummer hadde forskjellige antagelser og spørsmål om Tor Bolvik og opprinnelsen til gården Vold som ble besvart og forklart. Begge ble bygget av Halvor Søfrensen Borse og gitt datteren som medgift til giftemål med Leopoldus(adlet til Løvenskiold) der han kom fra Oslo der Ingers mor kom fra det samme miljø i byen.
----------------------------------------------------------------------------------------------
http://www.bics.no